Hvorfor er sjokoladen deres så dyr?
Det produseres ca 5 millioner tonn kakao i året på verdensbasis. Nesten to tredeler produseres i Vest Afrika, og Elfenbenskysten alene er med sine 2,2 millioner tonn den klart største produsenten. Kakao til masseproduksjon omsettes på råvarebørs, og der har prisen ligget ganske jevnt rundt 2.500 dollar per tonn i nesten 15 år. 18. desember i år passerte prisen 12.500 dollar per tonn, en prisvekst på over 400%! Men hvorfor har prisen blitt så høy?
Forklaringen er sammensatt, men her er noen av de viktigste faktorene:
Klimaendringer
Endringer i klima i regionen gir lengre tørkeperioer, og når det først regner kommer det mye nedbør på kort tid. I sum fører det til økt erosjon, og dermed dårligere jordsmonn. Viktige næringsstoffer vaskes ut, og vekstforholdene for kakaoplantene blir dårligere. Kakaofrukten i seg selv er sårbar for både tørke og for mye regn, så både trærne og frukten i seg selv tåler dårlig disse klimaendringene.
Sykdom
Kakaoplanter er også utsatt for en lang rekke sykdommer. Soppinfeksjoner, bakterier, virus, parasitter, alger og insekter kan alle sammen gjøre stor skade på en kakaoplantasje. Store plantasjer med lite genetisk variasjon mellom plantene er ekstra utsatt. Flere av disse sykdommene har spredd seg mer i senere år, og gjør stor skade på avlingene i Vest Afrika.
Farmgate price
Ettersom prisen på kakao har vært relativt stabil i nesten 15 år, mens inflasjonen og prisstigningen ellers har økt, har prisen kakaobøndene får for kakaoen de produserer (farmgate price) i praksis gått ned over tid. Når store produsenter lokker med kontant betaling for kakao, er det fristende for en kakaobonde uten penger å takke ja til et tilbud, selv om tilbudet er dårlig. Selv om farmgate prisene har økt noe, spesielt i Ghana, der myndighetene setter en minstepris som bøndene må få for sin kakao, er det først og fremst de store oppkjøperne av kakao som øker salgsprisen når etterspørselen blir større enn tilbudet.
Perfekt storm
Lav farmgatepris over lang tid har i stor grad ført til at kakaobøndene ikke har hatt råd til å vedlikeholde plantasjene. Alt handler om å få laget så mye kakao som mulig, så billig som mulig. (Utstrakt bruk av barnearbeid og slaveri er en annen konsekvens.) Dårlig vedlikehold av plantasjene gjør blant annet at plantasjene i større grad består av gamle trær, som gir mindre avling. Eldre trær er også mer utsatt for sykdom, og virus, sopp, alger, bakterier og parasitter spres raskere. Sammen med klimaendringene gir det en perfekt storm, som fører til vesentlig redusert produksjon. Samtidig er økende velstand i land som Kina og India med på å øke etterspørselen etter sjokolade, og dermed etter kakao. Det gir det største underskuddet på produksjon i forhold til etterspørsel på over 60 år. Beregnet mangel på kakao nærmer seg nå en halv million tonn kakao!
En «ond» spiral
Man kunne ønske seg at den økte prisen på kakao på råvarebørs ville gitt kakaobøndene bedre betalt. Det er dessverre kun delvis riktig. Det er først og fremst de store sjokoladeprodusentene (Mondelez, Nestlé, Mars m.fl.) som kjøper og selger uspesifisert kakao i enorme volum som styrer prisen på verdensmarkdet. De avtaler direkte med kakaobøndene at de kjøper alt bøndene klarer å produsere til en gitt pris, og styrer dermed farmgate prisen. Så selger de kakaoen videre, og når det er underskudd på kakao, gir det enorm fortjeneste ved videresalg. Og når kakaobonden får like dårlig betalt som før, fortsetter det å være rovdrift på plantasjene og underskudd på kakao. Samtidig fortsetter prisen å gå opp på både kakao og sjokolade, og de store produsentene kan le hele veien til banken.
For å hindre svartebørs har myndighetene i for eksempel Ghana økt minsteprisen for kakao, så til en viss grad har det også en innvirkning på hva bøndene får betalt for kakaoen de dyrker, men mesteparten av økningen skjer mellom oppkjøpere og sjokoladeprodusenter.
Kvalitet, bærekraft og forbrukermakt
Nøkkelen er å gi de som dyrker kakaoen bedre betalt for bedre kvalitet og produksjon som ikke skader miljø eller baseres på barnearbeid eller slaveri. Bedre kvalitet på råvarene gir bedre produkter, og det gjelder også sjokolade. På samme måte som forbrukere til en viss grad har klart å legge press på klesprodusentene for bedre betingelser for de ansatte i klesindustrien, er det også i sjokoladeverdenen forbrukerne som sitter med makten til å gjøre endringer. De fleste mindre produsenter av sjokolade (og noen større som for eksempel Valrhona og Zotter) har kontroll på hvor kakaoen de bruker i sin produksjon kommer fra. Kjøper du sjokolade fra produsenter som har kontroll på egen råvarekjede og bruker kakao av høy kvalitet fra bærekraftige produsenter, kan du både spise bedre sjokolade, og spise sjokoladen med bedre samvittighet.