Vest-Afrika står for over 2/3 av verdens kakaoproduksjon. Og Vest-Afrika er ikke spesielt kjent for gode arbeidsvilkår. U.S. Department of State estimerte i 2009 at mer enn 109.000 barn jobbet under særdeles kritikkverdige forhold i Elfenbenskysten alene, og at minst 10% av disse var offer for menneskesmugling eller slavearbeid. I Ghana ble det i 2010 estimert at 43.5% av barn i Ghana mellom 5 og 14 år var i arbeid. Har du kjøpt sjokolade i butikken, har du etter all sannsynlighet støttet moderne slaveri. (www.laborrights.org) – Jeg kan garantere at i all norsk sjokolade ligger det barnearbeid bak, fordi de fleste kakaogårdene er små familiebruk hvor ungene jobber sammen med foreldrene sine. Det kommer vi ikke unna. Hvis vi sier noe annet, lyver vi, sier Dag Kjetil Øyna i Norske Sjokoladefabrikkers forening til Aftenposten i denne artikkelen.
Store selskaper som Nestle og Cadbury, og «vår egen» Freia for den saks skyld (som eies av en av verdens største sjokoladeprodusenter – Mondelez), kjøper kakao i bulk gjennom forhandlernettverk, der det kan være opptil 6-7 ledd fra kakaoprodusenten opp til sjokoladeprodusenten. De har som regel liten kjennskap til hvor kakaobønnene er produsert, eller direkte kjennskap til arbeidsforholdene til de som høster og bearbeider kakaobønnene. Unnskyldningene for å ikke ta ansvaret på alvor er mange, men å bare skylde på produsentene er feigt, som forbruker må man også ta ansvar for hva man velger å kjøpe.
Sertifisering
Noe av kakaoen som kjøpes inn er sertifisert, men hva betyr egentlig sertifisert kakao? Det er flere ulike sertifiseringsorganer for kakao, noen av de største og mest kjente er FairTrade, UTZ og RainforrestAllicance. Flere av de store produsentene har også sine egne sertifiseringsordninger. De har alle litt ulike tilnærminger og kriterier for at produsentene skal bli sertifisert. I tillegg er gjennomsiktigheten og retningslinjene til disse organisasjonene omdiskutert. Det er mange eksempler på kanskje velmente tiltak som bygging av skoler, som ender opp som halvferdige bygg som aldri tas i bruk. Samtidig kan det argumenteres for at slik sertifisering er det beste alternativet, og om flere velger å legge press på produsentene og kjøpe produkter sertifisert av disse organene, vil også media grave dypere i retningslinjene til organisasjonene. Bevisstheten rundt forholdene i kakaoindustrien har kanskje økt de siste årene, men andelen barnearbeid og slavearbeid har faktisk også økt, ifølge Fortune.
Av de store kjente, er nok FairTrade det uavhengige organet som har klarest retningslinjer for alle ledd i produksjonen, men produsenten av sjokoladen kan merke produktet FairTrade, selv om bare noe av innholdet er FairTrade produsert. I tillegg er det dyrt for små produsenter å bli sertifiserte. Dette er i seg selv en utfordring. Det kan koste over hundre tusen kroner for en liten produsent å bli FairTrade sertifisert. Det høres kanskje ikke så mye ut, men i land der årslønnen er 3.000 kr, blir beløpet uoverkommelig.
Mindre sjokoladeprodusenter kjøper ofte kakaobønnene direkte fra plantasjen, og får da et mer direkte forhold til de som produserer kakaobønnene. Dette fører ofte til at arbeiderne får bedre betalt, og sjokoladeprodusentene blir mer involvert i utviklingsarbeidet og forholdene på plantasjen. Små sjokoladeprodusenter kan derfor i mange tilfeller være et enda bedre alternativ enn dyre sertifiseringsorganer. I Norge er det dessverre ikke så mange med et godt utvalg skikkelig god sjokolade, men det begynner å komme noen gode produsenter! Engelske CocoaRunners er en pioner på det europeiske markedet, og sender også til Norge.